Hvorfor er korps så viktig?

Hør hva leder for Smøla Musikkorps sier om dette:

Visste dere foreldre at små barn som får musikkundervisning tidlig, utvider hjernekapasiteten betydelig? Den delen av hjernen som benyttes til å analysere tonehøyde, er gjennomsnittlig 25 prosent større hos musikere. Jo tidligere musikktreningen starter, jo større blir denne delen av hjernen.

Ved University of California fant man ut at førskole-elever som hadde fått pianotimer i 6 måneder, gjorde det 34 prosent bedre i en matematikktest enn de som ikke hadde fått undervisning og de som hadde trent på data. En undersøkelse i Texas viser også at ungdom som spiller i korps eller orkester, hadde det laveste forbruk av alkohol, tobakk og ulovlig dop.

Vi som driver med korps, vet at dette er en positiv aktivitet. Undersøkelser og forskning gjort på musikk og kultur viser at det også har en helsebringende effekt!

Tideligere president i NMF (Norges Musikkorps Forbund), Suzette Paasche, beskriver korps på følgende måte: «Her samles folk på tvers av kjønn og alder. I korpsene får man vokse med oppgavene, du arver ansvar, blir tillitsvalgt og lærer organisering. Alle får være med, og vi presterer i lag. Det er en god skole.» Dette er så sant som det kan bli! Det finnes ingen reservebenk i korps, her alle like viktig om de kan tre noter eller man er viderekommende.

Å spille i korps byr på tilhørighet og kameratskap. Gjennom deltakelse i en gruppe der alle er avhengige av hverandre for å oppnå et godt resultat, utvikles også evnen til å respektere og ta hensyn til hverandre på demokratisk og medmenneskelig vis. Spilling i korps bidrar til å øke både selvstendighet, samarbeidsevne og evne til å ta ansvar- noe som hjelper ungene i andre sammenhenger også- ikke minst på skolen- og senere; i arbeidslivet. Testing av personer mellom 60 og 83 år viste at de som hadde spilt et instrument i ti år eller mer hadde atskillig bedre hukommelse enn de uten noen form for musikalsk bakgrunn.

Musikk er et fenomen som stimulerer hjernens evne til logisk tenkning, resonnement og kreativitet. Hendene, halsen og munnen opptar mesteparten av hjernens kontrollkapasitet. Oppøving av ferdigheter på blåseinstrumenter utvikler derfor store deler av hjernens styringspotensial.

Forskning viser at regelmessig, systematisk øving på et musikkinstrument øker oppfatningsevnen gjennom både synet og hørselen, samtidig som konsentrasjon og koordinasjon forbedres vesentlig. Dette har en stor overføringsverdi i forhold til andre fag og aktiviteter, særlig lesing, skriving og matematikk.?

Dette er alle gode argument for å la barna spille i korps og foreldre bør tenke gjennom hva som veier tyngst; la barna utvikle seg på alle plan i godt samhold med andre eller dugnadsinnsats 2-3 ganger i året? Jeg tror ikke noen tenker på det at jo flere vi er, jo mindre dugnad.

Vi i Smøla Musikkorps, som er et generasjonskorps, har plass til mange flere aspiranter og vi trenger dere hvert år. Vi voksne i korpset har det veldig kjekt med aspirantene og de er bringer mye glede til korpset med morsomme påfunn eller kommentarer. Godt er det også å se at barna utveksler vennskap på tvers av alder og ulike miljøer.

Aspirantene er fremtiden for korps rundt omkring i dette land og tenk på hvor kjedelig 17.mai hadde vært uten korps!

Mariann Nuncic
Leder Smøla Musikkorps

Les også den fornøyelige historien om en korpsmamma fra Oslo.